Bismag. De dobbelte standarder trives i bedste velgående i den vestlige verden, skriver den anerkendte norske socialantropolog Thomas Hylland Eriksen.
Foto: Channi Anand/AP

Bismag. De dobbelte standarder trives i bedste velgående i den vestlige verden, skriver den anerkendte norske socialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Debat

Maktens ansikt i verdens frieste samfunn

Thomas Hylland Eriksen reflekterer over nordens apati over for den globale ulighed.

Debat

I et liberalt samfunn uten alvorlige konflikter og med relativt små sosiale og økonomiske forskjeller – kort sagt i samfunn som Norge og Danmark – er makten som regel usynlig.

Den oppfører seg som i Michel Foucaults sene skrifter om gouvernmentalité, styringsmentalitet: Den trenger sjelden å gi seg til kjenne, for innbyggerne er disiplinerte og lydige.

Vi stanser på rødt lys, betaler skatt, sender barna våre på skolen, stemmer ved valg og diskuterer det mediene forteller oss at vi skal diskutere. Det er bare når normene brytes at de kommer til syne, og det skjer ganske sjelden.

Selvfølgelig er makten overalt i våre samfunn, selv om den vanligvis ikke trenger å gjøre seg synlig. I Norge har det i senere tid vært stor oppmerksomhet rundt sigøynere (roma), som verken respekterer krav om fast bopel eller lønnsarbeid, som har et omtrentelig forhold til formell utdannelse og opererer på tvers av landegrensene.

De fastboendes avsky overfor folkegruppen som har valgt en annen livsstil, har vært massiv. Men sigøynere har heller aldri vært kjent for å beundre ‘bøndenes’ levesett. For dem handler frihet om å reise og være sin egen herre.

Å arbeide for andre er et uttrykk for underdanighet. Å følge lover som er vedtatt av fremmede er i beste fall et nødvendig onde, og livets skole er overlegent statens tilbud om standardisert utdannelse. De kan vanskelig betrakte oss som frie. De ser hvordan våre liv er stramt innrammet av maktens usynlige gjerder på alle kanter.

Selvfølgelig er makten overalt i våre samfunn, selv om den vanligvis ikke trenger å gjøre seg synlig.



Når makten er så internalisert at den sitter i kroppens instinkter, merkes den ikke. Det betyr ikke at den er fraværende. I de fleste av dagliglivets situasjoner oppleves dette ikke som et problem. Det er først når det oppstår et sprik mellom verdier og regler at det oppstår en indre kløe, en følelse av at noe er galt.

Kløen kan gjøre seg gjeldende på flere måter. Vi har for eksempel lært at alle mennesker har en egenverdi. Samtidig lever vi i samfunn som er basert på premisset om at noen har fulle rettigheter mens andre ikke har det. Papirløse flyktninger har verken rett til sosialhjelp eller helsetjenester.

Dette regnes generelt som akseptabelt, selv om det strider mot prinsipper vi gjerne påberoper oss på en allmenn og abstrakt måte.

Den enkleste måten å håndtere slike motsetninger på, er å unnlate å tenke på dem. Spriket mellom verdier og virkelighet er jo strengt tatt en ubehagelig påminnelse om at vi på ingen måte er frie til å leve etter våre verdier, selv om vi lever i noen av historiens tilsynelatende mest liberale og demokratiske samfunn.

Vi har avskaffet slaveriet, og tjenerskap betraktes generelt som en vederstyggelighet. Men det er bare av bekvemmelighet at vi unnlater å tenke over at vårt tjenerskap lever i land som Kina og Colombia, hvor det blant annet produseres billig elektronikk og kaffe.

Artiklen fortsætter efter annoncen

Annonce



Det er mye vi vet, men later som om vi ikke vet. Er det av hensyn til den usynlige makten?

Alle vet at det ikke er rikdom som gjør mennesker lykkelige. Når den materielle velstanden når et visst nivå, altså når man har nok, øker ikke livskvaliteten i takt med økt velstand. Alle barn vet at det er relasjonene de har til andre mennesker som betyr noe, ikke hvilke ting de eier.

De voksne vet det også, men later som om de har glemt det. Hvorfor?

I vår type samfunn har det utviklet seg en tilstand der varer er billige og tjenester dyre. Det er ingen god situasjon. Resultatet er at folk flest anskaffer ting i en slik hastighet, og mengde, at de aldri rekker å få et forhold til tingene. De blir byttet ut. Det skyldes ikke minst at det ikke lønner seg å få dem reparert.

Det er billigere å få produsert en ny scanner, eller skinnjakke, eller sofa, i Kina eller Bangladesh, enn bare å sette på taksameteret for en reparasjon i Danmark eller Norge. Vi bruker altså vår eventyrlige rikdom på å kjøpe døde ting i stedet for å bygge relasjoner til andre.

Ingen har vedtatt denne meningsløse situasjonen. Den er skadelig for klima og miljø, den gjør livet mindre hyggelig, og den bidrar til at vi mister hukommelsen. Bruk og kast-samfunnet er jo, som kjent, en oppskrift på hukommelsestap ettersom menneskelig erindring er knyttet til våre materielle omgivelser.

Grunnen til at du sitter bedre i en gammel stol enn i en ny, er ikke bare at den gamle stolen har formet seg etter din kropp, men ikke minst at du har opplevd mye sammen med den gamle stolen opp gjennom årene. Det er markedets skyld, sier maktens mikrofonstativer.

I dette samfunnet har vi alle muligheter, men vi bruker bare de som bidrar til å holde systemet gående.



Markedet er som Bøygen i Ibsens Peer Gynt. Det er en anonym kraft som verken tvinger eller truer. Når Peer står overfor Bøygen, utbryter han fortvilet:

Ikke dødt. Ikke levende. Slimet; tåget. Ingen skikkelse heller! Det er som at tørne i en dynge af knurrende halvvågne bjørne!’

(Skriker)

Slå fra dig!

Den anonyme og usynlige Bøygen svarer, rolig:

Den store Bøjgen vinder uden at kæmpe.

Og slik blir det. I dette samfunnet har vi alle muligheter, men vi bruker bare de som bidrar til å holde systemet gående. Dermed risikerer vi å sage over grenen vi selv sitter på. Vi reproduserer fattigdom i syd, vi ødelegger klodens klima uten tanke på kommende generasjoner, og vi er blinde for alternative måter å løse livets utfordringer på.

Ingen kan nekte for at makten har funnet sitt hjem her, midt i friheten. Det er på tide å utfordre den.

LÆS FØRSTE DEL AF SERIEN

Artiklen fortsætter efter annoncen

Annonce

Annonce

Mest læste

  • Annonce

Annonce

For abonnenter

Annonce

Forsiden

Annonce