Siden det ble kjent at Christian Lollike aktet å lage teater basert på »Manifestet« til Behring Breivik, har prosjektet vakt motstand - og både fra etterlatte og folk i teatermiljøet.

Den viktigste innvendingen har knyttet seg til at Lollike kunne gi Breivik en talerstol. Selvfølgelig er ikke forestillingen alene om å løpe en slik risiko. Det gjelder alle. Ikke minst mediene.

Nyttig idiot
I København blir dette dilemmaet innreflektert når skuespilleren Olaf Højgaard gjør seg til en buktalerdukke med en fotoprojeksjon av Breivik for ansiktet.

»Jeg har gjort deg til nyttig idiot«, sier Behring Breivik, med en rungende latter. Terrorisme handler, ifølge Behring Breivik, ikke om antallet døde, men om de bildene man produserer.

LÆS OGSÅPolitikens anmelder: Breivikstykke er ikke ubetinget godt teater, men en stærk og etisk udfordring

Da nyheten om Lollikes prosjekt ble kjent, hadde vi allerede forlengst passert metningspunktet. Folk snudde for eksempel avisforsidene på salgsstativene.

Store deler av Manifest 2083 har ifølge programseddelen blitt utviklet i en felles prosess mellom Lollike, som tekstforfatter/regissør, skuespilleren Olaf Højgaard og dramaturg Tanja Diers, som også står oppført som tekstforfattere.

Men det er skuespilleren Olaf Højgaard som må tåle belastningen ved å lage teater om Behring Breivik. Ubehaget dirrer i luften under forestillingen fra første stund. Det skyldes kanskje først og fremst blandingen av de halvprivate betroelsene og skyhøye ambisjoner.

Forberedelse
Højgaard forteller om hvor han var (i et sommerhus), da han så Breaking News-bjelken på TV, samtidig som han fulgte spent med på Tour de France. Det var først da det gikk opp for ham at gjerningsmannen på Utøya var norsk, og at han hadde forfattet et 1500 siders langt 'manifest', at han for alvor ble engasjert.

I en senere, av de i alt 21 scenene, forteller Højgaard hvordan han forsøkte å imitere Behring Breivik ved å leve som ham. Han isolerte seg i en leilighet, leste i manifestet, spilte computerspill som 'World of Warcraft', og begynte å meditere.

LÆS OGSÅ Anmelderne: Breivik-stykke skraber i overfladen

Han brukte den samme meditasjonsformen som Behring Breivik, og som ble utviklet av japanske soldater under andre verdenskrig med hensikten å gjøre den som praktiserer den emosjonelt 'død'. Han meldte seg inn i en skyteklubb, og sier til publikum at han i løpet av perioden 'aktiverte' en skepsis overfor muslimer. Den må med andre ord allerede ha ligget latent?

Men er dette forsøket på å krype inn under huden til Behring Breivik alvorlig ment? Tror Højgaard at Behring Breiviks 'dehumaniseringsprogram' lar seg imitere så lett, og egentlig risikofritt?

Chance for bearbejdning
Nei, når Højgaard nærmer seg Behring Breivik gjennom hollywoodsk 'method acting', fungerer det snarere som en indirekte parodi, både av skuespilleren og av hans modell og objekt.

Ved å gjøre seg selv til en kameleon, som likevel aldri virker identisk med Behring Breivik, gir forestillingen anledning til å bearbeide og dekonstruere bildene som vi har klebet på netthinnen.

LÆS OGSÅ Breivik-skuespiller: Tragedien forsvinder ikke af, at man tier den ihjel

Deler av Manifestet, Behring Breiviks utsagn i retten, og de psykiatriske rapportene, utgjør samtidig en så stor del av tekstmaterialet, at forestillingen likevel aldri lar realitetene unnslippe oss. Det sterkeste partiet i Manifest 2083 er Behring Breiviks beskrivelse av båtturen til Utøya, der han gripes av angst.

Et øyeblikk lar det oss se ham som menneske, før forestillingen tar oss med til en computerspill-utgave av Utøya. Hvor det vel å merke ikke fins mennesker, bare busker og trær, mens Olaf Øjgaard står med ryggen mot salen og hevet våpen. Før han retter det mot oss.

Gjennom spektakulær vold sikret han seg rampelys. Nå er det opp til oss hva vi gjør Behring Breivik til.