Menstruationsblod, urin, malerier malet med tungen. Stense Andrea Lind-Valdan bruger hele kroppen – og dens egne ’materialer’ – til at male med.
Det kan lyde radikalt og er det også i en vis forstand, fordi kroppen længe har været lidt på distance i samtidskunsten. Den har været der som et sanseapparat, men ikke som hverken et politisk statement eller som en tabubryder.






























