Musikken er storladen, og det rusker mørkt romantisk i billedrammen. Som drejede det sig om en tragedie af de helt store og ikke om en krimi, der ærlig talt hverken er særlig original eller neglebidende.
Skurkene er psykopater eller syge i roen og helten Carl Mørck så socialt utilpasset, at det er heroisk, at han har hovedet op og benene ned.


























