Jeg tror, at de fleste, der vil få lyst til at se filmen ’Skaknovelle’, har det, som jeg havde, da jeg så titlen: en glæde ved tanken om Stefan Zweigs lange novelle (nærmere korte roman) fra 1941. Zweigs fortælling hører til blandt litteraturens store. Instruktøren Philipp Stölzl har lavet en hæderlig filmatisering, der ikke bidrager med stort andet, end at jeg fik lyst til at læse Zweig igen – og en lettelse over, at historien ikke blev skamferet.
Det kan jo være godt nok, men også kun det.




























