Der er altid storm om Lana Del Rey. Hun er altid på kant med omverdenen, altid i konflikt.
Da den amerikanske popsanger kom frem i 2011 med sine hjemmeklippede retrovideo til ’Video Games’, blev hun straks nedgjort som et kunstprodukt. Autenticitetens gamle garde brød sig ikke om den blanding af svajende croon, støvede hiphopbeats og en billedstrøm hentet på en smalfilm fra 1950’ernes USA.




























