De to venner Sigurd og Vitus er taget i sommerhus sammen med et projekt. De vil lave en radiodokumentar, en podcast om Vitus’ historie.
Ideen kom, da Sigurd læste et brev, som vennen havde skrevet, et rørende brev, som »indkapsler en smuk historie om livet og om døden og om, hvordan de to ting kan gå hånd i hånd«, kan man høre ham sige på båndet.
På optagelsen hører man de to venner trave rundt udendørs. En krage her, et host der. Et snøft, en brise, et raslende blad. Og over det hele hører man Vitus’ stemme famle:
»Det var ligesom i perioden efter alt det her med … Sara og barnet, hvor jeg (snøft) bumlede rundt eller væltede rundt og ikke vidste, hvad jeg skulle gøre med mig selv, og ikke kunne … prøvede at komme væk fra overhovedet at tænke på alle de ting der«, siger han.
