Der er en ting, man diskuterer i litteraturkritikken og på bogsiderne i Norge, som man ikke (aldrig?) diskuterer i Danmark. Dansknorske Susanne Christensen, en af Nordens uden tvivl bedste kritikere, skrev følgende i Klassekampen 24. februar i år:

»Forfattere og forlag er blitt puffet henimot en litteratur der følelser strømmer fritt på en bakgrunn av tilsynelatende mimetisk gjengivelse av en hverdag fylt av utfordringer i den normalnorske familien. Virkelighetslitteraturen er blitt fremsnakket med både pisk og gulrot, en prosess som nådde et episk høydepunkt for ti år siden, da Karl Ove Knausgårds Min kamp-utgivelser nådde New York, noe som åpnet for internasjonal eksport«.