Kvinden hedder Solveig. Hun sidder alene i en hvid kube. Hun har en stol at sidde på, men andre rekvisitter er der ikke på scenen, og hun løber ikke rundt og foretager sig en masse ting.
Solveig sidder. Og venter. Det er det, hun har lovet sin mand at gøre, og derfor er det det, hun gør. Men hvor Solveig hos Norges store dramatiker Henrik Ibsen alt andet lige er en bifigur, er hun den absolutte hovedperson i et nyt stykke bygget over en ny tekst af den norske forfatter Karl Ove Knausgård.