Som barn var Beate Grimsrud overbevist om, at mennesker kom i par.
Med tvillingebroderen som konstant nærværende faktor tænkte hun, at hvis folk var alene, måtte den grusomme sandhed være, at deres tvilling var død. Også siden har hun opfattet livet som bestående af to forbundne dele, for eksempel den svaghed og styrke, som hun skildrer i sin nyeste roman ’En dåre fri’, der handler om en norsk/svensk skizofren forfatter.





