Hun spiller violin. Det skriver jeg som det første, for det er altid det sidste, jeg kommer i tanke om, når jeg lytter til Brittney Parks’ andet album under navnet Sudan Archives.
For Parks er ikke kun en selvlært violinist, hun er også en smidig r’n’b-sanger, en hidsig rapper og en spidsfindig beatmager, der har samlet organiske instrumenter og elektroniske plastiklyde i en popmusikalsk trykkoger af et forrygende album.


























